Grovfôr eller kraftfôr?

Dagens blogg er ikke skrevet av meg, men hentet fra siden, Siri/Hesteforskning-les mer herhttp://www.hesteforskning.com/author/siri-furrenmbu-no/

De fleste hester som presterer på høyt nivå i konkurranse har ofte et fôringsregime med høyt stivelsesinnhold, på tross av de helseproblemene dette kan medføre. Å erstatte stivelsesholdig fôr (kraftfôr) med et høyenergi grovfôr vil i stor utstrekning kunne lindre disse helseproblemene, men på samme tid endre energiforsyning til musklene fra glukose til korte fettsyrer fordi man får mer baktarmfermentering av fiber. Å gi fettilskudd i hestens diett har vist seg å fremme aerobisk energiforsyning under trening, men hvordan disse fettsyrene bidrar til treningsmetabolismen har vært lite undersøkt. Studien sammenligner den metabolske responsen og laktatnivåer for hester som kun får grovfôr, og hester fôret med mye kraftfôr og mindre mengder gronfôr. Resultatene vist eat en høyenergi-diett med kun grovfôr, endrer den metabolske reponsen på trening, og med unntak av noe lavere glykogenlagre, er effekten mer positiv enn negativ på prestasjon.

 

A forage-only diet alters the metabolic response of horses in training, A. Kansson & J.E. Lindberg, 2012

Kan hesten vokse og prestere på bare grovfôr?

Denne doktorgraden fra Sverige undersøkte tilvekst, helse og prestasjonsparametre hos 16 1,5-3 år gamle varmblodstravere. Hestene var enten en del av en kontrollgruppe (C) hvor de gjennomgikk et treningsprogram av samme type som er vanlig for travere i sverige. I den andre gruppen var høyintensitetstreningen redusert med 30% (R). Begge gruppene ble fôret på en diett bestående av kun grovfôr. Hestenes hold, høyde, vekt, puls under trening, veterinærbehandlinger, helsestatus, bevegelsessymmetri og treningsdager tapt ble registrert kontinuerlig. Laktat, hematokritt og pulsrespons på standardisert trening ble målt, det samme ble laktatgrensen (VLa4). En muskelbiopsi for å analysere glykogeninnhold ble tatt årlig for alle hester. En komplementærstudie undersøkte effekten av grovfôrets råproteininnhold på insulinresponsen i forbindelse med fôring hos seks voksne varmblodstravere i trening.

Alle hestene i hovedstudien gjennomførte godkjente prøveløp, 94% kvalifiserte for løp og 56% startet i løp. Alle forsøkshestene hadde lik startfrekvens uavhengig av om de var i C eller R-gruppen, og en større andel av forsøkshestene klarte prøve- og kvalifiseringsløp sammenlignet med hester født samme år.  Det var ingen forskjell mellom C- og R-gruppen når man så på deltakelse i løp. laktat i blod etter trening eller VLa4. Hester i R-gruppen viste enmindre tydelig kardiovaskulær respons på treningen enn C-gruppen. Det var ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt klinisk helse eller bevegelsessymmetri, men R-gruppen hadde færre dager borte fra trening. Det var en økning i bevegelsesasymmtri hos alle hestene etter hurtigtrening, og høy asymmetri hadde sammneheng med senere kvalifisering for løp. Det oppstp ingen fôringsrelaterte helseproblemer under studiett. Hestene vokste minst like godt som rapportert i litteraturen og holdet holdt seg på moderat nivå. Glykogennivået i musklene var innenfor verdiene rapporter for hester fôret med kraftfôr.

Det ble konkludert med at å f^re kun grovfôr og redusere mengden hurtigtrening kan føre til bedre helse og et slikt system begrenser ikke tre år gamle varmblodstraveres deltakelse i løp, samt deres vekst og glykogeninnhold i muskler.

A forage-only diet and reduced high intensity training distance in standardbred horses, Ringmark, S 2014

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *